Meteoritten som krasjlandet i Ryfylke

Krateret er i dag et populært turmål, både for geologer og ikke-geologer.

I Norge er det funnet to slike krater på land, Fridtjof Riis oppdaget krateret på Ritland i Hjelmeland. Gardnoskrateret ligger i Nesbyen kommune i Buskerud.

Tok åtte år å bevise

Landskapet på Ritland er særegent, og på begynnelsen av 2000-tallet lanserte Riis teorien om at strukturen kunne være et meteorittkrater. Han hadde fartet mye rundt i området – og stusset over det han så og fant i de gamle avsetningene.

«Men først i 2008 var vi helt sikre, da ble det funnet mikroskopiske bevis for at strukturen er et nedslagskrater», forklarer han.

Ritlandskrateret i Hjelmeland.

Det er mer enn 500 millioner år siden den svære meteoritten dundret i bakken med enorm kraft på Ritland. Den lagde et krater som var 2700 meter bredt og om lag 350 meter dypt.

«Beviset for strukturen er at det i mikroskop ble identifisert såkalt sjokk-kvarts, som er kvarts-korn som bare kan dannes under svært høyt trykk, trykk som nær jordoverflaten bare finnes ved meteorittnedslag.»

Mye spennende å se

I veggene og rasmaterialet er det enestående blotninger, krateret er dessuten fylt igjen av alunskifer og grunnmarin sandstein med fossiler. 

«Det subkambriske peneplanet* og de kaledonske skyvedekkene** ligger helt oppe i dagen ved turstien øst for krateret, og der kan man se stein som ble slynget ut av krateret», sier Riis.

Ritlandstrukturen er et sted der man kan studere kratergeologi, fossiler, sedimentologi, strukturgeologi og regionalgeologi.

Den geologiske hovedattraksjonen er selve strukturen, der også ikke-geologer kan få et godt inntrykk av hvordan det opprinnelige krateret så ut, hvordan kreftene virket da grunnfjellet ble knust ved sammenstøtet og om utstrekningen av rasmaterialet fra kraterkantene. 

Peneplanet i fjellet innenfor krateret*.

Ritland var et hav

Da meteoritten slo ned, var Ritland et grunt hav med noen meter leire på bunnen. Meteoritten hadde mest sannsynlig en diameter på 100-150 meter og beveget seg mot jorden i en hastighet på rundt 20 kilometer i sekundet.

Energien som ble frigjort ved nedslaget førte til at meteoritten fordampet og ble borte og et krater på 2,7 km i diameter og 350 meter dypt ble dannet. Grunnfjellet i hele området ble knust, og temperaturen ble så høy at grunnfjellet i treffområdet smeltet og ble forvandlet til en helt spesiell bergart som kalles Suevitt.

Store krefter i sving

Vann og steinblokker ble sprengt ut og kastet mer enn tre kilometer ut forbi krateret.. Etterpå ble krateret fylt først med stein og grus som raste ned de bratte kraterveggene. Deretter ble det fylt med leire, sand og kanskje andre sediment.

Rundt 100 millioner år etter nedslaget ble den kaledonske fjellkjeden dannet, og krateret ble presset ned av overliggende fjell til mer enn fire kilometer under bakken. På grunn av varmen og trykket på slike dyp ble leiren forvandlet til skifer, sanden ble til sandstein og det knuste grunnfjellet til hardt fjell.

Mikroskopbilde av sjokk-kvarts.

Erosjon

I den seinere geologiske historien har elver og isbreer fjernet det meste av denne overlagringen, og erosjonen har tatt med seg en del av kraterkanten og skifersteinen inne i krateret. Den østligste delen av krateret er bevart under sedimentbergartene og skyvedekkene. 

*Ved slutten av jordas urtid, prekambrium (omtrent 600 millioner år siden), lå Skandinavia på platen Baltika, som da var et nedslitt kontinent. Den gamle overflaten av dette kontinentet er en flate som kalles det subkambriske peneplanet, og dette er en markert flate i fjellet innenfor krateret.

**Skyvedekkene ble dannet ved kollisjoner kontinent mot kontinent, når store fjellmasser blir skjøvet fram foran fjellkjeden. Skyvedekker ligger i den østlige delen av den kaledonske fjellkjeden hele veien fra Jæren til Magerøy i Finnmark.