Ordliste

Arealavgift: Årlig avgift som rettighetshaverne betaler til staten for hver kvadratkilometer av området som omfattes av en utvinningstillatelse. Avgiften bortfaller etter nærmere regler for areal med tilfredsstillende aktivitet. Avgiften innkreves med hjemmel i pl § 4-9, første ledd.

Assosiert gass: Naturgass oppløst i olje i reservoaret.

Avgrensningsbrønn: Letebrønn som bores for å bestemme utstrekning og størrelse av en petroleumsforekomst som allerede er påvist av en undersøkelsesbrønn.

Avslutningsplan: Plan som skal legges frem for myndighetene av rettighetshaver før en tillatelse til utvinning eller en tillatelse til anlegg og drift av innretninger for transport og for utnyttelse av petroleum utløper eller oppgis, eller bruken av en innretning endelig opphører. Planen skal omfatte forslag til fortsatt produksjon eller nedstengning av produksjon og disponering av innretninger.

Betingede ressurser: Utvinnbare petroleumsmengder som er påvist, men som det ennå ikke er tatt beslutning om og gitt tillatelse til å utvinne.

Blokk: Geografisk inndelingsenhet som brukes i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen. Sjøområdene innenfor kontinentalsokkelens yttergrense inndeles i blokker med en størrelse på 15 breddeminutter og 20 lengdeminutter, med mindre tilstøtende landområder, grenser mot andre staters kontinentalsokler eller andre forhold tilsier noe annet.

Boreprogram: Beskrivelse som inneholder brønn-/brønnbanespesifikke opplysninger om planlagt bore- og brønnaktivitet.

Borerigg: Boretårn, nødvendig maskineri og tilleggsutstyr som brukes ved boring etter olje eller gass på land eller fra en boreinnretning til havs.
Brønn: Hull som bores for å finne eller avgrense en petroleumsforekomst og/eller for å produsere petroleum eller vann til injeksjonsformål, injisere gass, vann eller annet medium, eller kartlegge eller overvåke brønnparametere. En brønn kan bestå av en eller flere brønnbaner og ha ett eller flere endepunkt.

Brønnbane: Betegner brønnens beliggenhet fra et endepunkt til brønnhodet. En brønnbane kan bestå av ett eller flere brønnspor.

Brønnspark: Tap av brønnkontroll, ukontrollert tilbakestrømning av borevæske. Tilløp til utblåsing på grunn av at brønnen tar inn gass, olje eller vann.

Brønnspor: Den delen av brønnbanen som strekker seg fra et utboringspunkt på eksisterende brønnbane til nytt endepunkt for brønnen.
CNG (Compressed Natural Gas): Internasjonal betegnelse for tørrgass under trykk i tanker.

CO2-avgift: Avgift som betales for utslipp av CO2
ved brenning av petroleum og utslipp av naturgass på innretninger som nyttes i forbindelse med utvinning eller transport av petroleum, jf. CO2-avgiftsloven.

CO2-ekvivalent: CO2 og andre klimagasser omregnet til den mengde CO2 som gir tilsvarende drivhuseffekt.

E-drift: E-drift betegner en driftsform der en gjør nytte av de mulighetene ny og forbedret informasjonsteknologi gir gjennom å utnytte tilnærmet sanntidsdata til å oppnå bedre og raskere beslutninger. En annen betegnelse for det samme er integrerte operasjoner.

EOR (Enhanced Oil Recovery): Begrepet blir brukt om avanserte metoder for å redusere restoljemetningen i et reservoar.

Fakling: kontrollert brenning av gass.

Fast innretning: Innretning som er permanent plassert på feltet, det vil si i feltets levetid. Produksjonsskip omfattes av denne definisjonen dersom de er ment å være permanent plassert på feltet.

Fat olje: Amerikansk rommål. Ett fat tilsvarer 159 liter.

Felt: En eller flere petroleumsforekomster samlet som omfattes av en godkjent plan for utbygging og drift (PUD) eller er innvilget fritak fra PUD.

Flyttbar innretning: Innretning som ikke er ment å være permanent plassert på feltet i feltets levetid, for eksempel boreinnretning og brønnintervensjonsinnretning, jf. veiledningen til rammeforskriften § 3.

Flergreinsbrønn: Brønn som bores for å produsere og/eller injisere fra flere brønnbaner samtidig.

Funn: En eller flere petroleumsforekomster som samlet er oppdaget i samme brønn og som gjennom testing, prøvetaking eller logging er sannsynliggjort å ha bevegelig petroleum. Definisjonen omfatter både kommersielt og teknisk funn. Funnet får status som felt, eller inngår i et eksisterende felt, når plan for utbygging drift (PUD) er godkjent av myndighetene. (Se også Felt)

Funnsannsynlighet: Beskriver muligheten for ved boring å påvise petroleum i et prospekt. Funnsannsynligheten framkommer ved produktet av sannsynlighetene for at letemodellen eksisterer, tilstedeværelse av reservoar, av felle, av migrasjon av petroleum inn i fellen og av oppbevaring av petroleum i fellen (se letemodell).

Funnrate/Teknisk funnrate: Forholdet mellom antall tekniske funn og antall undersøkelsesbrønner. Økonomisk/kommersiell funnrate: Forholdet mellom antall funn som blir bygd ut, eller er klart lønnsomme i dag, og antall undersøkelsesbrønner.

Grunne borehull: Hull som bores for å hente inn opplysninger om bergartenes karakteristika og/eller for å utføre geotekniske undersøkelser for plassering av innretninger og som ikke bores for å påvise eller avgrense en petroleumsforekomst eller for å produsere eller injisere petroleum, vann eller annet medium.

Hydrokarboner: Kjemiske forbindelser med molekylkjeder bestående av karbon- (C) og hydrogenatomer (H). Olje og gass består av hydrokarboner.

Integrerte operasjoner: Se E-drift.

Kaldventilering: Kontrollert utslipp av gass.

Kjerneprøve: Prøve tatt fra en bergartsformasjon ved kjerneboring eller ved bruk av sideveggsplugger.

Kondensat: En blanding av de tyngste delene av naturgassen. Kondensat er flytende ved normalt trykk og temperatur.
Kondensert naturgass (LNG – Liquefied Natural Gas): Naturgass som er kondensert til væske ved senking av temperatur.

Konsesjonsrunde: Se Tildelinger.

Konsesjonsbelagt område: Område som er tildelt i en utvinningstillatelse. Det kan bare drives leteboring og utvinning i et område som omfattes av en utvinningstillatelse.

Kontinentalsokkelen: Defineres både juridisk og geologisk. Juridisk er det havbunnen og undergrunnen i de undersjøiske områder som strekker seg utover norsk sjøterritorium gjennom hele den naturlige forlengelse av landterritoriet til ytterkanten av kontinentalmarginen, men ikke kortere enn 200 nautiske mil fra grunnlinjene som sjøterritoriets bredde er målt fra, likevel ikke utover midtlinjen i forhold til annen stat. Geologisk brukes kontinentalsokkelen om den noenlunde flate havbunnen som strekker seg fra land ut til Eggakanten. I en mer uformell betydning kan kontinentalsokkelen noen ganger også omfatte skråningen utenfor Eggakanten, slik at slike områder hvor det er petroleumsaktivitet også blir omfattet av begrepet.

Letebrønn: Brønn som bores for å påvise mulig forekomst av petroleum eller skaffe informasjon for å avgrense en påvist forekomst. Letebrønn er en fellesbetegnelse for undersøkelses- og avgrensningsbrønner.

Letemodell: Et geografisk avgrenset område hvor flere geologiske faktorer opptrer sammen slik at produserbar petroleum kan påvises. Disse faktorene er: 1) Reservoarbergart, som er en porøs bergart hvor petroleum kan oppbevares. Reservoarbergartene i en bestemt letemodell vil være av et gitt litostratigrafisk nivå 2) Felle, som er en tett bergart eller geologisk struktur som omgir reservoarbergarten, slik at petroleum holdes tilbake og akkumuleres i reservoaret. Fellen må være dannet før petroleum slutter å komme inn i reservoaret. 3) Kildebergart, som er skifer, kalkstein eller kull som inneholder organisk materiale som kan omdannes til petroleum. Kildebergarten må også være moden, det vil si at temperatur og trykk er slik at petroleum faktisk blir dannet. Det må være en migrasjonsvei som betyr at petroleum kan bevege seg fra kildebergarten til reservoarbergarten. En letemodell er bekreftet når det er påvist produserbar petroleum i letemodellen. Det er ikke en forutsetning at produksjonen nå være lønnsom. Er det ennå ikke påvist produserbar petroleum i en letemodell er den ubekreftet.

LNG (Liquefied Natural Gas): Se kondensert naturgass .

LPG (Liquefied Petroleum Gases): Hovedsakelig propan- (C3H8) og butangass (C4H10) omgjort til flytende form ved trykkøkning eller nedkjøling.

Naturgass: Hydrokarboner i gassform. Gass som selges under betegnelsen naturgass består i hovedsak av metan (CH4), noe etan og propan, mindre mengder av andre tyngre hydrokarboner og spor av forurensninger som CO2, H2S og så videre.

NGL (Natural Gas Liquids): Samlebegrep for petroleumskvalitetene etan, propan, isobutan, normal butan og nafta. Delvis flytende ved normalt trykk.

nmVOC (non methane Volatile Organic Compounds): Betegnelse på flyktige, organiske forbindelser unntatt metan som fordamper fra blant annet råolje.

Nullutslipp: Betyr at det som hovedregel ikke skal slippes ut miljøfarlige stoffer eller andre stoffer dersom utslippene kan føre til miljøskade (utførlig definisjon: St.meld. 25 (2002-2003)). Særskilte krav til utslipp i Barentshavet: Hovedregel er ingen utslipp under normal drift, uavhengig av om utslippet kan føre til miljøskade (utførlig definisjon: St.meld. 38 (2003-2004)).

Observasjonsbrønn: Utvinnings- eller prøveutvinningsbrønn som benyttes til å måle spesifikke brønnparametere.

Olje: Samlebetegnelse for råolje og andre flytende petroleumsprodukter.
Oljeekvivalent (o.e.): Brukes når ressursmengdene av olje, gass, NGL og kondensat skal summeres. En slik summering vil ikke være eksakt, men skjer ved å anvende en egenskap som grunnlag. Mulige tilnærminger er energi, masse, volum eller verdi. Sokkeldirektoratet benytter en volumetrisk omregning av NGL og olje til væske og en forenklet energibasert omregningsfaktor mellom gass og væske. Gjeldende omregningsfaktorer er: 1000 Sm³ gass tilsvarer 1 Sm³ o.e. 1 Sm³ olje tilsvarer 1 Sm³ o.e. 1 tonn NGL tilsvarer 1,9 Sm³ o.e.

Operatør: Den som på rettighetshavers vegne forestår den daglige ledelse av petroleumsvirksomheten.

Oppgitt brønn: Brønn som ble permanent plugget i borefasen av tekniske årsaker.

Opprinnelig utvinnbare petroleumsmengder: Totale, salgbare petroleumsmengder, fra produksjonsstart til produksjonen avsluttes, basert på det gjeldende anslaget av tilstedeværende mengder og utvinningsgrad.

PAD: Plan for anlegg og drift av innretninger.

Petroleum: Betegnelsen omfatter alle flytende og gassformige hydrokarboner som finnes i naturlig tilstand i undergrunnen samt andre stoffer som utvinnes i forbindelse med slike hydrokarboner.

Petroleumsforekomst: Ansamling av petroleum i en geologisk enhet, avgrenset av bergartstyper ved strukturelle eller stratigrafiske grenser, kontaktflate mellom petroleum og vann i formasjonen, eller en kombinasjon av disse, slik at den petroleum som omfattes overalt er i trykkommunikasjon gjennom væske eller gass.

Petroleumsloven: Lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet.

Petroleumsregisteret: Et register over alle utvinningstillatelser og tillatelser til anlegg og drift av innretninger for transport og for utnyttelse av petroleum, jf. petroleumsloven § 6-1.

Petroleumsvirksomhet: All virksomhet knyttet til undersjøiske petroleumsforekomster, herunder undersøkelse, leteboring, utvinning, transport, utnyttelse og avslutning samt planlegging av slike aktiviteter, likevel ikke transport av petroleum i bulk med skip.

Produksjonsavgift: En avgift til staten beregnet på grunnlag av mengden og verdien av produsert petroleum på produksjonsstedets avskipningspunkt. Avgiften innkreves med hjemmel i pl § 4-9, andre ledd.

Produksjonsbrønn: Utvinningsbrønn som benyttes til produksjon av petroleum eller vann eller til injeksjonsformål.

Prospekt: En mulig petroleumsfelle med et kartleggbart, avgrenset bergartsvolum.

PUD: Plan for utbygging og drift av petroleumsforekomster.

Raffinering: Raffinering av råolje er egentlig en destillasjonsprosess. I et destillasjonstårn skilles komponentene med forskjellige kokepunkt fra hverandre. Oljen går ved oppvarming over til gass som fortettes igjen ved forskjellige temperaturer til blant annet bensin, parafin, diesel, fyringsoljer, koks eller svovel.

Reserver: Omfatter gjenværende, utvinnbare, salgbare petroleumsmengder i petroleumsforekomster som rettighetshaverne har besluttet å bygge ut og som myndighetene har godkjent PUD eller innvilget PUD-fritak for. Reserver omfatter også petroleumsmengder i forekomster som rettighetshaverne har besluttet å utvinne, men der planene ikke er myndighetsbehandlet i form av en PUD-godkjennelse eller et PUD-fritak.

Rettighetshaver: Fysisk eller juridisk person, eller flere slike personer, som etter petroleumsloven eller tidligere lovgivning innehar en tillatelse til undersøkelse, utvinning, transport eller utnyttelse. Er en tillatelse gitt til flere slike personer sammen, kan uttrykket rettighetshaver omfatte både rettighetshaverne samlet og den enkelte deltager.

Rikgass: Blanding av våt og tørr gass (metan, etan, propan, butan og så videre.)

Råolje: Flytende petroleum fra reservoaret. Det meste av vannet og oppløst naturgass er fjernet.

Seismiske (geofysiske) undersøkelser: Innsamling av seismiske profiler skjer ved at lydbølger sendes fra en kilde over eller i undergrunnen. Lydbølgene forplanter seg gjennom bergartslagene som så reflekteres opp til sensorer på havbunnen, i overflaten eller sensorer nede i et borehull. Fra dette kan man danne seg et bilde av geologien i undergrunnen. Den seismiske kartleggingen av norsk kontinentalsokkel startet i 1962.

Sideboring: Boring ut fra en allerede eksisterende brønnbane mot nytt brønnmål.

Skråboring: Boring av brønn der brønnbanen ikke er planlagt boret vertikalt.

Stigerør: Rør som transporterer væske opp fra brønnen til produksjons- eller boreinnretningen.

Stratigrafi: Rekkefølgen av bergartslag som er avsatt oppå hverandre (= litostratigrafi) eller alderen på de ulike bergartslagene i forhold til de geologiske tidsperiodene (= kronostratigrafi).

Tildelinger: Selskap som er godkjent operatører eller rettighetshavere på norsk kontinentalsokkel kan søke om å få tildelt utvinningstillatelser. Tildelingene foregår gjennom konsesjonsrunder årlige tildelinger i forhåndsdefinerte områder. Det er myndighetene sombeslutter hvilke områder av norsk kontinentalsokkel som skal åpnes for petroleumsaktivitet og hvilke selskaper som skal gis utvinningstillatelser.

Tørrgass: Nesten ren metangass, uten vann og med få tunge komponenter.

Undersøkelsesbrønn: Letebrønn som bores for å undersøke om det finnes petroleum i en mulig forekomst.

Uoppdagede ressurser: De mengder petroleum som på et gitt tidspunkt er anslått til å kunne bli utvunnet fra forekomster som ennå ikke er påvist ved boring.

Utblåsing: Plutselig, kraftig og ukontrollert utstrømming av gass, olje, boreslam og vann fra en brønn.

Utvinning: Omfatter produksjon av petroleum, herunder boring av utvinningsbrønner, injisering, assistert utvinning, behandling og lagring av petroleum for transport, og avskipning av petroleum for transport med skip, samt bygging, plassering, drift og bruk av innretning for utvinning.

Utvinningsbrønn: Fellesbetegnelse for brønner som benyttes til utvinning av petroleum: produksjonsbrønner, injeksjonsbrønner og observasjonsbrønner og mulige kombinasjoner av disse.

Utvinningsgrad: Forholdet mellom petroleumsmengde som kan utvinnes fra en forekomst og petroleumsmengde opprinnelig til stede i forekomsten.

Utvinningstillatelse: Tillatelsen gir enerett til undersøkelse, leteboring og utvinning av petroleumsforekomster innenfor tillatelsens angitte geografiske område. Rettighetshaverne blir eiere av den petroleum som produseres. En utvinningstillatelse kan omfatte en eller flere blokker eller deler av blokker og regulerer de deltakende selskapers rettigheter og plikter i forhold til staten. Dokumentet utfyller bestemmelsene i petroleumsloven og gir detaljerte vilkår for de enkelte tillatelsene. Leteperiode: Utvinningstillatelsen gis i første omgang for en initiell periode (leteperiode) som kan vare i inntil 10 år. I denne perioden plikter rettighetshaverne å utføre bestemte oppgaver, som seismisk kartlegging og/eller leteboring. Er arbeidsforpliktelsen fullført innenfor leteperioden, kan rettighetshaverne som hovedregel kreve å beholde inntil halvparten av det området tillatelsen omfatter i inntil 30 år.

Våtgass: fellesbetegnelse for flytende petroleumsprodukter. Inkluderer også NGL.